Mangler ved oppsigelse eller avskjed: Dine rettslige virkemidler

Ulike feil får ulike virkninger

Når en arbeidsgiver går til oppsigelse eller avskjed, stiller loven strenge krav til både prosessen og selve begrunnelsen. Arbeidsgivere gjør ikke sjelden feil på ett eller flere punkter.

Nedenfor forklares hvilke mangler som kan oppstå, og hvilke rettslige konsekvenser disse feilene får for deg som arbeidstaker.

1. Kategorier av mangler

Feil ved oppsigelse eller avskjed kan deles inn i tre hovedkategorier av «mangler»:

Formfeil: Brudd på formkrav

Loven stiller strenge krav til hvordan en oppsigelse skal leveres og hva den skal inneholde.

Skriftlighet: En oppsigelse skal alltid være skriftlig.
Innholdskrav: Den skal inneholde informasjon om retten til å kreve forhandlinger, søksmålsfrister, og retten til å fortsette i stillingen.
Levering: Oppsigelsen skal leveres personlig eller sendes som rekommandert brev.

Saksbehandlingsmangler

Dette handler om veien frem til beslutningen.

Manglende drøftelse: Hvis arbeidsgiver ikke har kalt inn til drøftelsesmøte etter § 15-1, er dette en alvorlig mangel.
Utilstrekkelig utredning: Arbeidsgiver har plikt til å opplyse saken tilstrekkelig før de bestemmer seg. Ved nedbemanning betyr dette blant annet å vurdere annet passende arbeid.

Innholdsmangler: Mangel på saklig grunn

Dette er den vanligste feilen, hvor selve årsaken til oppsigelsen ikke holder vann.

Manglende bevis: Arbeidsgiver klarer ikke å bevise de påståtte prestasjonssviktene eller pliktbruddene.
Feil rettsanvendelse: Arbeidsgiver har for eksempel brukt avskjed i en situasjon som bare kvalifiserte til en mildere reaksjon.

2. Rettslige virkninger av manglene

Dersom mangler kan påvises, utløser dette flere rettslige virkemidler som styrker din posisjon.

Ugyldighet og gjeninntredelse

Dersom en oppsigelse eller avskjed har vesentlige mangler, kan domstolen kjenne den ugyldig. Ugyldighet er en rettsvirkning med stor praktisk betydning for både arbeidsgiver og arbeidstaker:

Virkning: Arbeidsforholdet fortsetter som om ingenting har skjedd, og du har rett til å få jobben din tilbake.
Retten til å stå i stilling: Ved tvist om oppsigelse har du som hovedregel rett til å bli i jobben med full lønn frem til saken er rettskraftig avgjort.

Erstatning for økonomisk tap

Du har krav på å bli stilt økonomisk som om feilen ikke hadde skjedd.

Tap av lønn: Arbeidsgiver må dekke lønnen du har mistet fra oppsigelsestidspunktet og frem til dom eller forlik.
Fremtidig tap: I visse tilfeller kan du også kreve erstatning for forventet fremtidig inntektstap dersom du ikke får ny jobb med det første.

Oppreisning: Erstatning for ikke-økonomisk skade

Dersom prosessen har vært særlig belastende eller krenkende, kan du kreve oppreisning (oppreisningserstatning kalles gjerne «tort og svie» på folkemunne).

Virkning: Dette er et beløp som fastsettes skjønnsmessig av retten for å kompensere for den personlige belastningen saken har medført.

3. Strategisk bruk av mangler i forhandlinger

Det er sjelden at en sak går helt til domstolen. Arbeidsrettsadvokater som bistår arbeidstakere bruker ofte påviste mangler som forhandlingskort for å oppnå en gunstig sluttpakke. En arbeidsgiver som innser at det er gjort formfeil, eller som hoppet over drøftelsesmøtet, vil ofte være villig til å betale mer for å unngå en offentlig rettssak som sannsynligvis vil ende med tap.