Ferietrekk: Hvorfor trekkes det mer enn én månedslønn i juni?

Publisert 25. juni 2026

Lønnsslippen for juni under lupen

Lurer du på hvorfor ferietrekket i juni kan være høyere enn én månedslønn? Her forklarer Advokat T hvordan ferieloven påvirker beregningen av ferietrekk og feriepenger.

Mange arbeidstakere reagerer når de ser lønnsslippen i juni. Det kan se ut som arbeidsgiver trekker mer enn en hel månedslønn for ferie. Har det skjedd en feil?

Som regel er ferietrekket korrekt. Forklaringen ligger i hvordan ferieloven og månedslønnssystemet fungerer sammen.

Kort fortalt: Hva er ferietrekk?

I all enkelhet kan den vanlige norske lønnsordningen forklares slik:

Ferie er ulønnet fritid, og ferietrekk er arbeidsgivers tilbakehold av lønn for de arbeidsdagene som du har rett til å ta ut som ferie i løpet av året, men som du ikke får betalt for
Månedslønnen som fremkommer på lønnsslippen, er vanligvis 1 / 12 av årslønnen, men i juni gjøres en årlig korreksjon for ferien man har krav på:
- Selve ferieavviklingen kan være spredt utover kalenderåret selv om korreksjonen skjer i én av årets tolv måneder
- Lønnsslippen for juni avviker dermed fra øvrige lønnsslipper, delvis grunnet ferietrekk
Trekket i lønn for ferie gjøres vanligvis samtidig som du får utbetalt feriepengene som du tjente opp i fjor (etter ferieloven § 11)
Selv om feriepengene normalt utbetales samtidig med ferietrekket i juni, er utganspunktet uendret: Man får ikke lønn for å ha fri fra jobb

Ferietrekk er ikke en straff eller et urettmessig fradrag. Hadde normalordningen med fast månedslønn blitt praktisert i alle de tolv månedene i året, hadde arbeidstakere mottatt lønn for å ha fri. Ferietrekk er derfor en legitim korreksjon og fullt ut i tråd med hovedregelen om at ferie er ulønnet fritid.

Ordningen med feriepenger er ment å sikre arbeidstakere inntekt i ferieperioden, når de ikke mottar lønn for arbeid. Derfor sammenfaller tidspunktet for ferietrekket med det for utbetaling av feriepenger.

Ferietrekket er vanligvis større enn én månedslønn fordi antall feriedager, når de telles som arbeidsdager, overstiger antall arbeidsdager som månedslønnen er basert på.

En utbredt misforståelse

Det er lett å tenke slik:

Jeg har en månedslønn på 100 000 kroner. Hvorfor trekkes jeg da for mer enn 100 000 kroner når arbeidsgiver gjennomfører ferietrekk?

Spørsmålet er naturlig. For å forstå svaret, må man kjenne forskjellen mellom månedslønn, arbeidsdager, feriedager, virkedager etter ferieloven og feriepenger. Begrepsforvirringen på dette feltet bidrar til mange misforståelser, og det er særlig kompliserende at ferieloven forholder seg til begrepet «virkedager».

Det grunnleggende utgangspunktet er at arbeidstakere har krav på ferie etter ferieloven § 5, mens retten til feriepenger følger av ferieloven § 10.

Månedslønn dekker arbeidsdager, ikke kalenderdager

Månedslønn er ikke betaling for alle kalenderdagene i en måned, men for et gjennomsnittlig antall arbeidsdager per måned.

Utgangspunktet er normalt:

52 uker × 5 arbeidsdager = 260 arbeidsdager (før fradrag for ferie)

260 arbeidsdager / 12 måneder = 21,67 arbeidsdager

Mange lønnssystemer regner derfor med at én månedslønn tilsvarer omtrent 21,67 arbeidsdager. Dette tallet er ikke lovfestet – det er en beregningskonvensjon som brukes i praksis når arbeidsgiver skal fastsette dagslønn for ansatte med årslønn. Enkelte lønnssystemer bruker litt andre metoder, men tallet 21,67 legges til grunn for den mest brukte.

Ferieloven opererer med «virkedager»

Ulike begreper som «arbeidsdager» og «virkedager» er en av flere kilder til forvirring for både arbeidsgivere og arbeidstakere.

Ferieloven bruker ikke begrepet arbeidsdag. Loven bruker begrepet virkedag. Som virkedager regnes normalt alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- og høytidsdager, jamfør ferieloven § 5.

Lørdager teller derfor som feriedager etter loven selv om svært mange arbeidstakere aldri arbeider på lørdager.

Husk: Mange har avtalt – eller krav på – fem ukers ferie

Lovens «alminnelige feriefritid» – ferie – er 25 virkedager etter ferieloven § 5, noe som i praksis tilsverer 21 arbeidsdager (fire uker pluss én dag). Dette er et minimum.

Svært mange arbeidstakere har imidlertid, gjennom tariffavtaler eller individuelle arbeidsavtaler, rett til fem ukers ferie, 25 feriedager, som etter loven tilsvarer 30 virkedager. Det gjelder ikke minst mange av dem som har bonusordninger, provisjon eller aksjebaserte kompensasjonsordninger.

Det som etter loven er «alminnelig», er dermed i realiteten nokså ualminnelig.

Fem ukers ferie tilsvarer altså 25 arbeidsdager ferie i praksis, og lønnstrekket for ferie, ferietrekket, baserer seg på dette. Mens en vanlig månedslønn tilsvarer 21,67 arbeidsdager, skal altså ferietrekket vanligvis tilsvare 25 arbeidsdager. Derfor trekkes normalt litt mer enn én månedslønn for ferie.

Har du etter lov eller avtale krav på mer enn fem ukers ferie, vil ferietrekket bli enda mer merkbart. Før du vurderer om ferietrekket som arbeidsgiver har foretatt, er riktig, bør du kartlegge hvor lang ferie du har krav på. Sjekk arbeidsavtalen eller tariffavtalen din for å få klarhet dette.

Hvorfor brukes brøken 25 / 21,67?

Når arbeidsgiver skal trekke lønn for ferie, må vedkommende først finne verdien av feriedagene dine (25 arbeidsdager hvis du har fem ukers ferie). Samtidig representerer én månedslønn i utgangspunktet bare 21,67 arbeidsdager.

Da oppstår følgende regnestykke:

25 / 21,67 = 1,1538

Dette innebærer at verdien av 25 feriedager – ferien din – tilsvarer litt over 115 prosent av én månedslønn. Derfor ser man ofte følgende formel:

Ferietrekk = Månedslønn × 25 / 21,67

Resultatet blir et ferietrekk som er høyere enn én månedslønn. Dette er normalt.

Har du krav på mer enn fem ukers ferie, vil tallet 25 måtte bli erstattet av et høyere tall, og trekket blir dermed enda større.

Et enkelt eksempel

Anta at en arbeidstaker har en fast månedslønn på 80 000 kroner, arbeider mandag til fredag (fem dager i uken) og har fem ukers ferie.

Ferietrekket beregnes da slik:

80 000 × 25 / 21,67 = cirka 92 300 kroner

Arbeidsgiver trekker da omtrent 92 300 kroner fra månedslønnen på 80 000 kroner.

Mange arbeidstakere blir overrasket når de ser at trekket overstiger månedslønnen.

Men dette skyldes ikke nødvendigvis en feil. Det skyldes simpelthen at 25 feriedager er flere dager enn de 21,67 arbeidsdagene som ligger inne i én gjennomsnittlig månedslønn.

Til sammenligning, hvis månedslønnen også var 80 000 kroner i fjor, og arbeidstakeren arbeidet i tolv måneder, beregnes feriepengene – antatt 12 prosent – slik:

80 000 kroner * 12 måneder * (260 - 25) / 260 * 12 prosent = 104 123 kroner

Selv om det trekkes mer enn én månedslønn, blir den samlede utbetalingen i juni litt større enn i årets øvrige måneder.

Men arbeidstakeren mister jo ikke disse pengene?

Nei. Ferietrekket må ses i sammenheng med feriepengene. I samme lønnskjøring vil arbeidsgiver normalt trekke lønn for årets ferie og samtidig utbetale feriepenger opptjent året før. Det samlede resultatet for arbeidstaker blir derfor sjelden et reelt tap. Arbeidsgivers plikt til å utbetale opptjente feriepenger følger av ferieloven § 11.

For arbeidstakere som har full opptjening av feriepenger, vil feriepengene ofte være høyere enn ferietrekket, som eksemplifisert ovenfor. Merk likevel at feriepengene beregnes ut fra fjorårets feriepengegrunnlag. Har du fått lønnsøkning, mistet bonusutbetalinger eller endret stillingsprosent siden i fjor, kan feriepengene avvike mer fra dagens lønn enn du forventer – i begge retninger.

Resultatet er som hovedregel at arbeidstakeren ikke taper penger på ferieordningen. Formålet er bare å erstatte vanlig lønn under ferie med feriepenger som er opptjent året før.

Hvorfor brukes denne modellen?

Den norske ferieordningen bygger på et grunnleggende prinsipp:

Arbeidstaker har ikke krav på vanlig lønn under ferie.

I stedet har arbeidstaker krav på feriepenger. Dette kommer til uttrykk gjennom samspillet mellom reglene om ferie i ferieloven kapittel 2 og reglene om feriepenger i ferieloven kapittel 3.

Ferietrekket er en teknisk korreksjon som gjør at arbeidstaker mottar feriepenger i stedet for ordinær lønn i ferieperioden.

I praksis kan ordningen med ferietrekk og feriepenger anses som en form for tvungen sparing frem til ferien.

Når kan ferietrekket være feil?

Selv om selve formelen ofte er riktig, kan det oppstå feil i beregningsgrunnlaget. Det skjer faktisk relativt ofte fordi regelverket er så komplisert som det er. Vi advokater må stadig korrigere praksisen til selv store virksomheter med egne HR- og lønnsavdelinger.

Feil kan blant annet skyldes at arbeidsgiver har brukt feil månedslønn, feil stillingsprosent, feil ferieomfang (forveksling av feriedager og virkedager) eller feil håndtering av lønnsendringer gjennom året.

Det forekommer også feil ved beregning av feriepenger, overføring av ferie mellom år og sluttoppgjør når arbeidsforholdet opphører. Fratreden fra et arbeidsforhold før avvikling av hele årets ferie er en unntakssituasjon som mange arbeidsgivere overser.

Til slutt skal det her nevnes at ferietrekket bygger på en forutsetning om at ferien som man har krav på, faktisk blir avviklet. Hvorvidt kartet stemmer med terrenget på tampen av året, eller når den ansatte slutter i jobben, er ingen selvfølge.

Arbeidsgivers adgang til å foreta trekk i lønn er regulert i arbeidsmiljøloven § 14-15. Ulovlige trekk kan i enkelte tilfeller kreves tilbakebetalt – og i noen tilfeller med lovens forsinkelsesrenter i tillegg.

Særlig om uavviklet ferie ved opphør av arbeidsforhold

Mange av de mest kompliserte konfliktene oppstår når arbeidsforholdet avsluttes og arbeidstaker fortsatt har ferie «til gode», det vil si ikke-avviklede feriedager som arbeidsgiver allerede har trukket lønn for.

Da oppstår ofte spørsmål om arbeidsgiver må kompensere for disse dagene, hvordan kompensasjonen eventuelt skal bereges, hvordan eventuell overført ferie skal håndteres og om sluttoppgjøret er beregnet korrekt.

Ved inngåelse av sluttavtale er det vanlig å regulere hvordan partene skal forholde seg til ferie og ferietrekk.

Overføring av ferie mellom ferieår reguleres av ferieloven § 7, mens tidspunktet for utbetaling av feriepenger ved fratreden reguleres av ferieloven § 11.

Det er nettopp i skjæringspunktet mellom disse bestemmelsene at mange tvister oppstår. Arbeidsgivere må være spesielt bevisste på at en rekke av bestemmelsene på dette feltet er ufravikelige. Det betyr at det ikke kan avtales løsninger til ugunst for arbeidstaker.

Ofte stilte spørsmål (FAQ)

Spørsmål og svar om ferietrekk, ferie og feriepenger

Hvorfor trekkes jeg for mer enn én månedslønn når ferien registreres?

Dette er normalt for arbeidstakere med fast månedslønn, fem dagers arbeidsuke og fem ukers ferie. En månedslønn representerer i praksis da omtrent 21,67 arbeidsdager, mens ferien tilsvarer 25 arbeidsdager (eller 30 virkedager etter ferieloven, som gir arbeidstakere krav på minimum 25 virkedager ferie etter ferieloven § 5. Når arbeidsgiver beregner lønnstrekk for ferie, brukes derfor ofte brøken 25 / 21,67 – litt over 115 prosent av fast månedslønn.

Kan arbeidsgiver trekke lønn uten mitt samtykke?

Som hovedregel, nei. Arbeidsgiver må ha hjemmel i lov eller avtale for å kunne foreta trekk i lønn. Reglene finnes i arbeidsmiljøloven § 14-15. Ferietrekk er imidlertid et lovlig og alminnelig akseptert trekk som følger av ferielovens system.

Jeg har ikke tatt ut all ferien min. Kan jeg kreve pengene utbetalt i stedet?

Som hovedregel, nei. Ferielovens utgangspunkt er at ferie skal avvikles som fritid. Unntakssituasjoner kan imidlertid oppstå ved opphør av arbeidsforhold eller ved lovlig overført ferie etter ferieloven § 7.

Hva skjer med feriedager som er overført fra tidligere år?

Overført ferie følger normalt med inn i neste ferieår etter reglene i ferieloven § 7. Dersom arbeidsforholdet opphører før disse dagene er tatt ut, oppstår det ofte spørsmål om hvordan tidligere ferietrekk, opptjente feriepenger og sluttoppgjøret skal håndteres. Her trår mange arbeidsgivere feil.

Må opptjente feriepenger utbetales når jeg slutter?

Ja. Arbeidsgiver plikter å utbetale opptjente feriepenger i samsvar med ferieloven § 11. Manglende utbetaling kan gi grunnlag for krav om forsinkelsesrenter etter forsinkelsesrenteloven § 2.

Kan arbeidsgiver vente til neste år med å utbetale feriepengene når jeg slutter?

Ikke nødvendigvis. Mange arbeidsgivere og arbeidstakere kjenner ikke til særregelen i ferieloven § 11, som regulerer utbetaling av feriepenger ved arbeidsforholdets opphør.

Hvorfor er sluttoppgjøret mitt så vanskelig å forstå?

Et sluttoppgjør kan bestå av ordinær lønn, feriepenger, bonus, provisjon, aksjebaserte ytelser, naturalytelser og ulike typer trekk. Jo mer komplekst arbeidsforholdet har vært, desto større er risikoen for misforståelser eller beregningsfeil.

Når bør jeg kontakte advokat om feriepenger eller sluttoppgjør?

Dersom arbeidsgiver ikke svarer på spørsmål om lønn eller feriepenger, dersom sluttoppgjøret avviker vesentlig fra det du forventet, eller dersom betydelige beløp står på spill, kan det være fornuftig å innhente juridisk bistand. Dette gjelder særlig ved oppsigelser, nedbemanninger og tvister om ferie, feriepenger eller lovligheten av lønnstrekk.

Lovbestemmelser som er relevante for denne artikkelen

Her følger en kildeliste med lenker for de mest relevante lovbestemmelsene som er omtalt i artikkelen:

Les også

Trenger du bistand?

Tvister om ferietrekk, feriepenger og sluttoppgjør kan oppstå i alle typer arbeidsforhold, men konsekvensene blir ofte størst for arbeidstakere med høy lønn, bonusordninger, provisjon eller aksjebaserte kompensasjonsordninger.

Er du usikker på om arbeidsgiver har beregnet ferietrekk, feriepenger eller sluttoppgjør korrekt, kan en tidlig juridisk vurdering ofte avklare situasjonen før konflikten utvikler seg videre.

Ta gjerne kontakt for en uforpliktende samtale i dag.

Om forfatteren

Rune Toalango Johannesen er eier og forretningsadvokat i Advokat T. Han har arbeidsrett og pengekravsrett blant sine juridiske spesialfelt. På disse områdene har han operativ erfaring med å bistå arbeidsgivere og arbeidstakere med å løse spørsmål og tvister gjennom både utenrettslige og rettslige prosesser.

Rune leverer solid juridisk ryggdekning, praktiske løsninger og effektiv bistand i krevende tvister, der han sikrer at både saksbehandlingsregler og det menneskelige aspektet blir ivaretatt.