Rettsstaten - noen overordnede prinsipper
I en rettsstat er alle, inkludert staten selv, bundet av de samme rettsreglene. Dette grunnleggende prinsippet, ofte kalt «rule of law», sikrer at maktutøvelse er forutsigbar og kontrollert, og at ingen står over loven. Det er en motsetning til «rule of man», eller en politistat, der enkeltpersoners vilkårlige beslutninger kan råde. Rettsstaten bygger på flere kjerneprinsipper som til sammen verner om borgernes frihet og rettssikkerhet.
Prinsippet om legalitet (lovstyre)
Legalitetsprinsippet er selve fundamentet. Det innebærer at staten aldri kan gripe inn overfor borgerne (for eksempel gjennom straff eller inndragelse av eiendom) uten å ha støtte i en forhåndsdefinert lov. Ingen kan dømmes uten etter lov, og ingen kan straffes uten etter dom.
Prinsippet om maktfordeling
Maktfordelingsprinsippet går ut på at statens makt deles mellom tre uavhengige organer for å hindre maktmisbruk og sikre politisk frihet. De utøver en innbyrdes kontrollfunksjon, ofte kalt et system av «checks and balances», for å balansere hverandre. Disse organene er:
Stortinget
Den lovgivende statsmakt
Som Norges nasjonalforsamling vedtar, endrer og opphever Stortinget landets lover. Stortinget har også bevilgningsmyndigheten gjennom det årlige statsbudsjettet, og kontrollerer regjeringen.
Regjeringen
Den utøvende statsmakt
Regjeringen, som ledes av statsministeren, sørger for at lovene blir håndhevet i praksis. Regjeringen utreder og foreslår også nye lover for Stortinget. og utdyper lovverket med praktiske og detaljerte forskrifter.
Domstolene
Den dømmende statsmakt
Domstolenes hovedoppgave er å tolke lover og avsi dom i konkrete rettstvister, både mellom borgere (sivile saker) og mellom staten og borgere (straffesaker). Høyesterett dømmer i siste instans.
Prinsippet om folkesuverenitet
Folkesuverenitetsprinsippet innebærer at all statsmakt utgår fra folket. Ved å velge representanter til Stortinget gir folket sin tilslutning til at staten kan utøve makt på deres vegne. Denne koblingen mellom folkets vilje og statens maktutøvelse gir lovene og avgjørelsene demokratisk legitimitet. Det betyr at vi anerkjenner statens rett til å styre fordi den springer ut av et folkeflertall, uttrykt gjennom frie og rettferdige valg.
Prinsippet om uavhengige domstoler
Prinsippet om uavhengige domstoler garanterer at domstolene er helt adskilt fra de andre statsmaktene. Dommerne skal kun dømme etter loven, men de har også en viktig kontrollfunksjon. Gjennom den såkalte prøvelsesretten fører domstolene kontroll med at forvaltningens (regjeringens) avgjørelser har hjemmel i lov, og at lovene Stortinget vedtar er i samsvar med Grunnloven. Dette er en av rettsstatens sterkeste garantier mot maktmisbruk.
Prinsippet om menneskerettigheter
Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter alle har, uavhengig av kjønn, etnisitet eller nasjonalitet. Disse rettighetene er nedfelt i Grunnloven og internasjonale konvensjoner, og fungerer som trinnhøyere normer. Det betyr at de står over vanlige norske lover. Selv Stortinget, som er den lovgivende makten, kan ikke vedta lover som strider mot disse universale rettighetene. Staten er forpliktet til å respektere og beskytte dem. Minoritetsvern er en dermed en sentral del av menneskerettighetene og beskytter utsatte grupper mot diskriminering.
Reglene i rettsstaten
Ytringer om rettsstaten
Aktuelle innlegg om rettsstat og rettssikkerhet
- Jurister har ikke enerett på retten Rett24 (2025)
- Staten må sikre borgerne fri tilgang til rettskilder Rett24 (2025)
- Svakt om investorbeskyttelse DN (2023)
- Finanstilsynet bør feie for egen dør Finansavisen (2022)
- Svikter vi eldre ofre for investeringsbedrageri? Finansavisen (2022)