Styreansvar: Komplett veileder om personlig ansvar for styremedlemmer

Styreansvar som virkemiddel for å sikre forsvarlige beslutninger og effektiv styring

Styreansvar er et tema som aktualiseres stadig oftere i norsk næringsliv. Enten du er et ferskt styremedlem eller en erfaren leder, er det avgjørende å forstå rammene for det personlige ansvaret som følger med vervet.

Har du lidd et økonomisk tap som følge av styrets handlinger eller unnlatelser, bør du også være kjent med det personlige ansvaret som hviler på styrets individuelle medlemmer.

Hurtiglenker til innholdet i artikkelen:

• Hva er styreansvar?
• Hvorfor har vi styreansvar?
• Rettslig grunnlag: Aksjelovens rammer
• Når blir ansvaret personlig?
• Styrets handleplikt ved økonomisk krise
• Slik minimerer du risikoen: Praktiske råd
• Sjekkliste for styremedlemmer
• Ofte stilte spørsmål (FAQ)
• Konklusjon: Veien til trygt styrearbeid
• Om forfatteren

Hva er styreansvar?

Styreansvar er et personlig erstatningsansvar som innebærer at styrets leder og medlemmer – også varamedlemmer – kan bli holdt økonomisk ansvarlige med sine private formuer. Styret kan havne i ansvar dersom det gjennom forsett eller uaktsomhet påfører selskapet, aksjonærer eller kreditorer et økonomisk tap.

Ansvaret er individuelt og knyttet til den enkelte tillitspersons oppgaver og utførelse av vervet. Det betyr at man ikke nødvendigvis blir ansvarlig bare fordi man sitter i styret, men at individet må kunne bebreides for sine handlinger eller unnlatelser.

Hvorfor har vi styreansvar?

Hovedformålet er å sikre en forsvarlig og effektiv styring av norske selskaper, beskytte interessene til aksjeeiere og kreditorer, samt å virke preventivt ved å ansvarliggjøre beslutningstakerne.

Ansvaret er dermed ment å sikre at styret ivaretar selskapets interesser på en forsvarlig måte.

Uten regler om personlig ansvar kunne ledelsen i prinsippet tatt ubegrenset risiko på selskapets og kreditorenes vegne. Deres eget tap ville da vært begrenset til verdien av eventuelle egne aksjer. Fravær av personlig ansvar ville latt ledelsen gamble med selskapets og kreditorenes midler uten annen personlig risiko enn den innskutte egenkapitalen.

Styreansvaret bidrar dermed til økt tillit i næringslivet og sikrer at styremedlemmer handler med nødvendig omtanke og behørig aktsomhet.

Et sentralt formål bak aksjeselskapsformen er å legge til rette for risikofylt virksomhet. Håndheves ledelsens ansvar – styreansvaret – for strengt, kan det undergrave formålet med selskapsformen. Styreansvaret er et regulatorisk instrument for å balansere ønskelig risikovillighet og påkrevd ansvarlighet hos ledelsen.

Rettslig grunnlag: Aksjelovens rammer

Det sentrale rettslige grunnlaget for styreansvar i aksjeselskap finnes i aksjeloven § 17-1.

Aksjeloven § 17-1

Bestemmelsen i aksjeloven § 17-1 slår fast at selskapet, aksjeeiere eller andre kan kreve at et styremedlem erstatter skade som vedkommende – i sin egenskap som styremedlem – «forsettlig eller uaktsomt», har voldt andre.

For å etablere erstatningsansvar for et styremedlem, forutsetter loven ikke at handlingen eller unnlatelsen er gjort med vilje. Formuleringen «forsettlig eller uaktsomt» innebærer at uaktsomhet er tilstrekkelig.

For at et styremedlem skal bli erstatningsansvarlig, må tre grunnvilkår være oppfylt samtidig:

1. Ansvarsgrunnlag: Styremedlemmet må ha utvist skyld, enten i form av forsett (vilje) eller uaktsomhet (klart klanderverdig opptreden). Det er tilstrekkelig med såkalt simpel uaktsomhet for at ansvar skal inntre, men det er likevel rom for en viss kritikkverdig atferd. Høyesterett legger til grunn at det er rom for feilvurderinger ved utøvelse av forretningsmessig skjønn innenfor de pliktene som oppstilles.

2. Økonomisk tap: Det må foreligge et reelt, dokumenterbart økonomisk tap hos skadelidte. I Ulvesund-dommen (HR-2017-2375-A avsnitt 25) presiserte Høyesterett at rene formuestap hos kreditorer også regnes som tap.

3. Årsakssammenheng: Det må være en logisk og direkte sammenheng mellom styremedlemmets handling eller unnlatelse og det økonomiske tapet som har oppstått.

Domstolene legger ofte vekt på påregnelighet som et moment ved vurderingen av årsakssammenheng. Tapet må ha vært en påregnelig (forutsigbar) konsekvens av styremedlemmets opptreden.

Domstolene foretar en konkret og skjønnsmessig helhetsvurdering i hvert enkelt tilfelle. De senere årene har norske domstoler overprøvd styreansvar med økende intensitet, og rettspraksis viser en tendens til strengere vurdering av styrets ansvar, særlig i konkurssituasjoner. Antall styreansvarssaker som prøves for domstolene, øker, og andelen fellende dommer øker også - delvis på grunn av en skjerpet aktsomhetsnorm.

Selv om ansvarsvurderingen er konkret og individuell (for hvert styremedlem), har domstolene ofte en formalistisk tilnærming ved brudd på aksjelovens formelle regler. Slepphendt etterlevelse av aksjelovgivning kan raskt føre til personlig ansvar. Det gjelder en presumsjon for uaktsomhet dersom det først konstateres et objektivt pliktbrudd for styremedlemmene.

Dette innebærer i praksis at dersom styret har overtrådt sine lovpålagte plikter, må styremedlemmet selv – for å unngå ansvar – sannsynliggjøre at vedkommende ikke har opptrådt uaktsomt.

Advokat T bistår både styremedlemmer og skadelidte med vurderinger av personlig ansvar etter aksjeloven § 17-1. Vurderingene er ofte utfordrende fordi både det faktiske og det rettslige farvannet kan være grumsete. Det forutsettes derfor en grundig kartlegging av bevis og rettspraksis for å kunne gjøre en juridisk vurdering av om eventuelle pliktbrudd er erstatningsbetingende.

Når blir ansvaret personlig?

I et aksjeselskap er eiernes ansvar begrenset til den innskutte aksjekapitalen. Styreansvaret er imidlertid et unntak fra dette prinsippet. Når vilkårene for styreansvar er oppfylt, blir ansvaret personlig og ubegrenset.

Dette betyr at styremedlemmet hefter med hele sin private formue, inkludert bankinnskudd, bolig, bil og hytte.

Særlig risiko ved skattetrekk og moms

Det er visse områder hvor ansvaret vurderes spesielt strengt. Reglene om skattetrekk er tilnærmet absolutte. Dersom styret unnlater å sørge for at forskuddstrekket betales direkte til Skatteetaten i forbindelse med lønnsutbetaling, utgjør dette et lovbrudd som har lav terskel for å utløse personlig erstatningsansvar. Tilsvarende gjelder ved manglende innbetaling av merverdiavgift (moms) og arbeidsgiveravgift. Her er det i praksis liten aksept for unnskyldninger om manglende oversikt eller økonomiske utfordringer.

Ansvaret for manglende innbetaling av skattetrekk er bortimot objektivt. Det betyr at unnlatelser er svært vanskelige å unnskylde seg fra.

Advokat T anbefaler at styret besørger en effektiv rapportering fra administrasjonen som fanger opp eventuelle avvik fortløpende. Daglig leder kan eksempelvis pålegges umiddelbar og løpende varslingsplikt ved brudd på myndighetspålagte plikter.

Styrets handleplikt ved økonomisk krise

Styret har det overordnede ansvaret for selskapets økonomi og skal føre tilsyn med virksomheten. Dette følger blant annet av aksjeloven § 6-13 første ledd:

Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse og selskapets virksomhet for øvrig.

Havner selkapet i en økonomisk krise, skjerpes ansvaret som hviler på styret.

Les også Advokat T sine artikler om avvikling av generalforsamling og forenklet generalforsamling.

Vurdering av forsvarlig egenkapital og likviditet

Etter aksjeloven § 3-4 skal selskapet til enhver tid ha en egenkapital og likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten. Vurderingen av forsvarlig egenkapital bør baseres på reelle verdier, ikke bare de regnskapsmessige tallene.

Dersom det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig, inntrer styrets handleplikt etter aksjeloven § 3-5. Styret må da straks behandle saken, kalle inn til generalforsamling innen rimelig tid, og redegjøre for selskapets stilling samt foreslå tiltak.

Rettspraksis viser at det er kortere vei til erstatningsansvar i tilfeller der styret unnlater å adressere et problem, enn der styret har forsøkt å løse det, men uten å lykkes. Det kan dermed være større risiko knyttet til passivitet enn til aktive forsøk på å redde selskapet.

Plikten til å begjære oppbud (konkurs)

Når selskapet er insolvent – det vil si at det ikke kan dekke sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, og gjelden overstiger verdiene – har styret en plikt til å vurdere om selskapet skal melde oppbud. Oppbudsplikten utgjør den ytterste konsekvensen av styrets løpende ansvar for å overvåke selskapets økonomi, og inntreffer dersom selskapet ikke lenger har en tilfredsstillende økonomisk stilling.

Dersom styret driver videre «for kreditorenes regning» uten en realistisk og konkret plan for å redde selskapet, kan styremedlemmene bli personlig ansvarlige for den økningen i gjeld som oppstår i denne perioden.

Det er ingen automatikk i at brudd på styrets handleplikt etter aksjeloven § 3-4 og § 3-5 medfører erstatningsansvar etter § 17-1. Handleplikten vil typisk være et sentralt moment i domstolenes ansvarsvurdering, som fortsatt skal skje etter de vanlige vilkårene.

Slik minimerer du risikoen: Praktiske råd til styremedlemmer

Selv om terskelen for styreansvar er reell, er den også relativt høy dersom man utfører vervet på en samvittighetsfull måte.

Dokumentasjon: Styreprotokoller er ditt beste forsvar

Gode styreprotokoller er helt avgjørende. Det er ikke nok å bare protokollføre selve vedtaket; man bør dokumentere hvilke vurderinger som ligger til grunn, hvilke premisser som ble brukt, og eventuelle motforestillinger eller dissenser.

Begivenhetsnære bevis, for eksempel i form av en datert og signert protokoll, gir langt bedre beskyttelse enn forklaringer gitt i etterkant. Protokoller bør signeres elektronisk for å sikre notoritet i juridisk sammenheng (etterviselig og kontrollerbar dokumentasjon som ikke kan bli etterkonstruert).

Styreprotokoller bør dessuten inneholde selve beslutningsgrunnlaget, herunder hvilke premisser som ble lagt til grunn og hvilke alternativer som ble vurdert. For å nyte godt av prinsippet om «forretningsskjønn», må styret kunne dokumentere at beslutningene ble tatt på et informert grunnlag.

Informasjonsinnhenting og tilsyn

Styret har både en rett og en plikt til å kreve informasjon fra daglig leder. Man kan ikke fri seg fra ansvar ved å hevde at man ikke visste, dersom man burde ha visst eller etterspurt informasjon.

Mistenker styret svak økonomi, må styret kreve hyppigere rapportering og tettere oppfølging.

Styreansvarsforsikring: En nødvendig trygghet

En styreansvarsforsikring beskytter styremedlemmenes personlige formue. Forsikringen dekker typisk både selve erstatningskravet og betydelige juridiske kostnader ved en tvist, uavhengig av om man blir dømt eller saken ender med forlik. Dette er ofte en forutsetning for at kompetente personer skal være villige til å påta seg styreverv.

Advokat T anbefaler alle selskaper som har eksterne styremedlemmer, å tegne styreansvarsforsikring. Styremedlemmer som ikke er involvert i den operative virksomheten i et selskap, løper ellers en altfor stor risiko for å bli holdt ansvarlige for andres klanderverdige atferd.

Sjekkliste for styremedlemmer

Fem ting alle styremedlemmer bør ha kontroll på:

• Sett deg inn i tallene: Du plikter å kjenne selskapets reelle økonomiske stilling, herunder egenkapital og likviditet. Får du ikke tallene, må du trekke i nødbremsen.
• Før grundige protokoller: Dokumenter hvorfor beslutninger tas, og sørg for at din egen uenighet (dissens) blir protokollført dersom du er uenig i et risikabelt vedtak.
• Overhold handleplikten: Reager umiddelbart dersom selskapets økonomi svikter. Ikke vent med å kalle inn til generalforsamling.
• Prioriter offentlige krav: Sørg for at skattetrekk og merverdiavgift blir prioritert og korrekt rapportert og betalt.
• Sjekk forsikringsdekningen: Sørg for at selskapet har en tilstrekkelig styreansvarsforsikring som beskytter deg og din familie.

Ofte stilte spørsmål (FAQ)

Konklusjon: Veien til trygt styrearbeid

Styreansvar er et personlig og potensielt ubegrenset ansvar, men risikoen er håndterbar. Kjernen i et trygt og verdiskapende styrearbeid kan oppsummeres i tre pilarer:

1. Utøv sunn aktsomhet i alle vurderinger – og søk råd hvis du er usikker
2. Sørg for grundig dokumentasjon av beslutningsprosessene – ikke bare vedtakene
3. Sikre at selskapet har en styreansvarsforsikring som er dekkende for virksomheten

Mestrer du dette, er du godt rustet til å navigere i det komplekse ansvarslandskapet og ivareta både selskapets og dine personlige interesser på en forsvarlig måte.

Om forfatteren

Rune Toalango Johannesen er eier og forretningsadvokat i Advokat T. Selskapsrett og erstatningsrett er blant hans juridiske spesialfelt. På dette området har han operativ erfaring med å bistå bedrifter og privatpersoner med vurderinger av personlig ansvar for styreleder og øvrige medlemmer av styret.

Rune leverer solid juridisk ryggdekning, praktiske løsninger og effektiv bistand i krevende tvister, der han sikrer at både saksbehandlingsregler og det menneskelige aspektet blir ivaretatt.