Bedriftsøkonomisk krise: Hvordan rigge selskapet for krevende tider?

Endrer markedsforholdene seg, kan selv solide virksomheter oppleve betydelige fall i resultater, tap av nøkkelkunder eller et vedvarende press på likviditeten. I slike perioder settes styrets handlekraft og vurderingsevne på prøve.

Å «rigge» selskapet for krevende tider handler ikke bare om praktiske kutt, men om å navigere korrekt innenfor de rettslige rammene for styreansvar og økonomisk kontroll.

---

Styrets kontrollfunksjon: Forsvarlig drift som rettesnor

Det rettslige fundamentet for ethvert aksjeselskap ligger i kravet om en forsvarlig kapitalbase. I henhold til aksjeloven § 3-4 skal selskapet til enhver tid ha en egenkapital og en likviditet som står i forhold til risikoen og omfanget av driften.

Dersom det oppstår tvil om disse kravene er oppfylt, utløses en lovbestemt handleplikt for styret:

• Styret må straks behandle saken dersom det antas at egenkapitalen er lavere enn det som er forsvarlig.

• Generalforsamlingen skal innkalles innen rimelig tid for å få en orientering om den økonomiske situasjonen.

• Krav til realisme: Høyesterett har slått fast at det ikke er tilstrekkelig å styre etter et «løst håp» om fremtidige penger; styret må ha en realistisk og håndfast plan for kapitaltilførsel.

Når er grensen nådd? Forstå insolvensbegrepet

Når motvinden øker, må styret løpende vurdere om selskapet er insolvent. Insolvens inntreffer når to vilkår er oppfylt samtidig:

1. Illikviditet: Selskapet klarer ikke å dekke sine økonomiske forpliktelser etter hvert som de forfaller.

2. Insuffisiens: Selskapets samlede gjeld er større enn verdien av eiendelene, og verdiene antas ikke å kunne dekke gjelden fullt ut.

Dersom driften fortsetter med tap uten at det er utsikter til full dekning for kreditorene, beveger man seg inn i en faresone for personlig ansvar etter aksjeloven § 17-1.

---

Risikoen ved å vente for lenge

Å unnlate å ta grep eller begjære oppbud i tide kan få alvorlige konsekvenser for styrets medlemmer personlig.

• Erstatningsansvar: Styret kan bli holdt personlig erstatningsansvarlig overfor kreditorene dersom de driver videre uten en forsvarlig kapitalbase.

• Straffansvar: Straffeloven § 407 åpner for bot eller fengsel dersom man forsettlig eller grovt uaktsomt unnlater å melde oppbud når virksomheten går med klart tap og kreditorene ikke vil få oppgjør.

Det er verdt å merke seg at det er styret eksklusivt som har kompetanse til å beslutte oppbud. Verken daglig leder eller generalforsamlingen kan ta denne beslutningen på vegne av selskapet.

---

Strategisk beredskap: Slik sikrer vi prosessen

For å beskytte både selskapets verdier og styrets medlemmer, bør man etablere en strukturert tilnærming til krisen:

• Økonomisk gjennomgang: En grundig analyse av balanse og likviditetsprognoser er nødvendig for å fastslå om det er rom for en snuoperasjon.

• Vurdering av tiltak: Man må utforske muligheter for gjeldsforhandlinger eller kapitalutvidelser som konkrete verktøy for å redde driften.

• Dokumentasjon: Ved å føre korrekte styreprotokoller i tråd med aksjeloven § 6-29, sikrer man bevis for at styret har gjort forsvarlige vurderinger innenfor lovens frister.

• Kontrollert avvikling: Dersom videre drift ikke er forsvarlig, må oppbudsprosessen gjennomføres korrekt med fullstendig oversikt over gjeld og eiendeler i tråd med konkursloven § 66.

Ved å handle tidlig og søke faglig bistand, kan styret maksimere handlingsrommet og sikre at alle beslutninger tas i tråd med lovverk og kreditorenes interesser.

Ønsker du en uforpliktende samtale om din virksomhets situasjon eller styrets ansvar?

Advokat T kan utarbeide en sjekkliste som styret kan bruke for å dokumentere sine vurderinger i en slik prosess som beskrevet her.