Forsvarlig egenkapital og likviditet: Dette må styret vite
Styret har en lovpålagt plikt til å sikre forsvarlig egenkapital og likviditet. Lær hva kravene innebærer, styrets handleplikt og hvordan du unngår erstatningsansvar
For alle som sitter i et selskapsstyre, er begrepene forsvarlig egenkapital og likviditet mer enn bare regnskapsmessige størrelser. De representerer den viktigste rettslige rammen for forsvarlig drift.
Det finnes imidlertid ingen fast fasit eller prosentsats for hva som er «forsvarlig». Dette er en rettslig standard som må vurderes skjønnsmessig ut fra flere faktorer. Hva som er «forsvarlig», varierer fra selskap til selskap.
Styret har en plikt til å sørge for at selskapet til enhver tid har en økonomisk buffer som står i forhold til risikoen og omfanget av virksomheten. Denne artikkelen går gjennom hva kravene innebærer, hvordan styret bør vurdere situasjonen, og hvilke rettslige konsekvenser det kan få dersom man trår feil.
Hva er kravene til forsvarlig egenkapital og likviditet?
Etter aksjeloven § 3-4 (alternativt allmennaksjeloven § 3-4) skal alle norske aksjeselskaper (AS) og allmennaksjeselskaper (ASA) til enhver tid ha en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig. Dette er et løpende krav som betyr at styret må sørge for en økonomisk buffer som står i forhold til risikoen og omfanget av virksomheten.
Lovteksten ble i 2013 endret for eksplisitt å inkludere likviditet i tillegg til egenkapital. Bakgrunnen var blant annet at kravet til minste aksjekapital ble senket, noe som økte behovet for at styret foretar grundigere og mer reelle vurderinger av kapitalsituasjonen.
Formålet er primært å beskytte selskapets kreditorer, ansatte og øvrige interessenter.
Hvordan beregner styret reell egenkapital?
Dette handler om selskapets evne til å tåle tap. Ved vurderingen av om egenkapitalen er forsvarlig (soliditet), skal styret se på den reelle egenkapitalen, ikke bare den bokførte.
- Merverdier: Verdier i eiendeler som ikke er bokført, for eksempel i fast eiendom, skal inkluderes i regnestykket.
- Forpliktelser: Man må trekke fra forpliktelser utenfor balansen, slik som garantier eller pågående tvister.
- Kritisk vurdering: Immaterielle eiendeler, eksempelvis «goodwill» eller utsatte skattefordeler, bør vurderes kritisk, da de sjelden fungerer som en effektiv buffer i en krise.
Hva kjennetegner en forsvarlig likviditet?
Forsvarlig likviditet handler om selskapets betalingsevne – altså evnen til å møte økonomiske forpliktelser etter hvert som de forfaller.
- Omløpsmidler: Kjernen i vurderingen er selskapets bankinnskudd og kortsiktige fordringer.
- Tommelfingerregel: Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld bør som hovedregel være minst 2:1.
- Prognoser: Styret må vurdere om kontantstrømmen dekker både løpende utgifter og fremtidige planer de neste tolv månedene.
Når utløses styrets handleplikt etter aksjeloven?
Dersom det må antas at egenkapitalen eller likviditeten ikke lenger er forsvarlig, utløses handleplikten etter aksjeloven § 3-5. Plikten inntrer også automatisk dersom egenkapitalen blir lavere enn halvparten av aksjekapitalen. I slike situasjoner må styret:
- Straks behandle saken og vurdere tiltak for å sikre en forsvarlig økonomi.
- Innkalle til generalforsamling innen rimelig tid for å redegjøre for situasjonen.
- Vurdere grunnlaget for videre drift eller begjære oppbud (konkurs) dersom ingen realistiske tiltak finnes.
Hvordan unngår styret personlig erstatningsansvar?
Styreansvar er et individuelt ansvar. Dersom man driver videre på kreditorenes regning uten tiltak, kan styremedlemmer bli personlig erstatningsansvarlige etter aksjeloven § 17-1.
- Dokumentasjon: God dokumentasjon i styreprotokoller er styrets viktigste forsvar.
- Rapportering: Styret bør motta rapporter om den økonomiske stillingen minst hver fjerde måned.
- Triggerpunkter: Etabler faste punkter for ekstraordinær behandling, for eksempel hvis likviditeten ser ut til å bli negativ innen 90 dager.
Retten vil vurdere om styremedlemmene handlet uaktsomt og om de burde ha forstått at situasjonen var uforsvarlig. I grove tilfeller kan det også foreligge straffansvar etter aksjeloven § 19-1.
Opplever deres selskap økonomiske utfordringer, eller er dere usikre på om styrets vurderinger er tilstrekkelig dokumentert? Ta gjerne kontakt for en uforpliktende samtale i dag.
