Ektepakt: Alt du trenger å vite
Hva er en ektepakt, og hvorfor er det viktig? Lær om reglene for felleseie og særeie, og hvordan en ektepakt kan skape økonomisk trygghet i ekteskapet
Denne artikkelen handler primært om ekteskap, men det kan være like viktig å sørge for trygge og ordnede formuesforhold i samboerforhold. Artikkelen avsluttes derfor med en egen merknad om samboerforhold.
Ekteskapsforhold:
Når to personer gifter seg, er det en av livets største begivenheter. Midt i all gleden kan det virke fjernt å snakke om juss og økonomi, men å ta praten om ektepakt er ofte en god investering i trygghet for begge parter.
En ektepakt handler ikke om mangel på tillit, men om å skape forutsigbarhet for fremtiden.
Hva skjer om dere ikke gjør noe?
Uten ektepakt reguleres økonomien i ekteskap automatisk av regler i ekteskapsloven. Hovedregelen her er felleseie. Dette betyr i korte trekk at alt dere skaper av verdier i løpet av ekteskapet, skal deles likt ved et eventuelt brudd eller dødsfall, etter at gjeld er trukket fra.
Mange tror at felleseie betyr at man eier alt sammen mens man er gift, men dere har fortsatt full råderett over egne eiendeler i det daglige. Det er først når boet skal deles («skifte») at reglene om likedeling slår inn.
Skjevdeling: Din rett, men husk dokumentasjon
Selv med felleseie finnes det et viktig unntak kalt skjevdeling. Dette gir deg rett til å holde verdier du hadde med deg inn i ekteskapet, eller som du har mottatt som arv eller gave fra andre enn ektefellen, utenfor delingen.
For at du skal kunne kreve skjevdeling, er det to viktige krav:
- Verdiene må fortsatt være i behold.
- Du må kunne dokumentere at verdiene klart stammer fra før ekteskapet eller fra arv/gave.
Siden dokumentasjon ofte forsvinner over tid, kan en ektepakt være et nyttig verktøy for å slå fast disse verdiene mens man er enige.
Når bør man vurdere særeie?
Hvis dere som ektefeller ønsker en annen fordeling enn det loven foreslår, må dere opprette en ektepakt om særeie.
Dette kan gjøres på flere måter:
- Fullt særeie: Ingenting av det som dere eier, skal deles ved et brudd.
- Delvis særeie: Enkelte eiendeler (som en familiehytte eller en bedrift) holdes utenfor, mens resten er felleseie.
- Tidsbegrenset særeie: Dere kan avtale at særeie skal gjelde i et visst antall år, eller falle bort dersom dere får felles barn.
- Skilsmissesæreie: En avtale (i en ektepakt) der ektefeller bestemmer at verdiene skal holdes utenfor deling ved skilsmisse (særeie i live), men deles som felleseie ved død. Dette sikrer at hver tar med seg sitt ut av ekteskapet ved brudd, men gir den lengstlevende økonomisk trygghet.
Gaver mellom ektefeller krever ektepakt
En lite kjent regel er at større gaver mellom ektefeller må nedfelles i en ektepakt for å være juridisk gyldige og beskyttet mot kreditorer. Dette gjelder for eksempel dersom den ene ektefellen overfører sin andel av boligen til den andre som gave. Unntaket er «vanlige gaver» som står i forhold til giverens økonomi.
Sikre retten til uskifte
Dersom dere har særeie, har ikke den lengstlevende ektefellen automatisk rett til å sitte i uskiftet bo med disse verdiene hvis den andre dør. Dette betyr at arveoppgjøret må tas med en gang. Dersom dere ønsker at den gjenlevende skal kunne bo videre i felles hjem uten å måtte løse ut arvinger med en gang, må dette avtales i en ektepakt.
Slik går dere frem
For at en ektepakt skal være bindende, må visse formkrav følges:
- Skriftlighet: Avtalen må være skriftlig.
- Vitner: To myndige vitner som begge ektefellene har godkjent, må være til stede sammen med dere. De må vite at det er en ektepakt som signeres, men trenger ikke kjenne innholdet.
- Tinglysing: Ektepakten bør tinglyses i Ektepaktregisteret i Brønnøysund for å få rettsvern overfor kreditorer. Gebyret for tinglysing er 1 417 kroner (per 2026).
Samboerforhold:
En samboeravtale kan være like viktig som en ektepakt
Mens ekteskap er strengt regulert av ekteskapsloven, finnes det i dag ingen egen «samboerlov» i Norge. Dette innebærer at samboere juridisk sett ikke har et økonomisk fellesskap; i lovens øyne fungerer dere mer som to venner som tilfeldigvis deler adresse, med hver sin helt separate økonomi. Økonomien er da styrt av alminnelige formuerettslige regler der hver eier sitt.
I praksis er hverdagen sjelden så svart-hvitt, og det er nettopp her behovet for en samboeravtale oppstår for å tette det juridiske gapet.
Uten en avtale risikerer man en smertefull økonomisk skjevfordeling ved et eventuelt brudd. Dette er spesielt aktuelt dersom:
- Du flytter inn i partnerens bolig: Hvis du bidrar til nedbetaling av lån eller finansierer oppgraderinger uten en kontrakt, kan disse investeringene i verste fall anses som «gaver» eller leie, og du står igjen uten eierandel.
- Fordeling av utgifter er skjev: Det finnes eksempler på at den ene parten betaler ned på varige verdier (som bolig og bil), mens den andre bruker sin inntekt på løpende forbruk som mat, klær og ferier. Ved et brudd sitter den ene igjen med formuen, mens den andre kun sitter igjen med kvitteringer for mat som er spist opp.
- Hjemmearbeid og omsorg: Dersom en av partene har vært hjemme med barn, og dermed hatt lavere inntektsevne, fanger ikke lovverket opp dette tapet automatisk slik det gjør i et ekteskap.
Selv om det er mulig å kreve et såkalt vederlag gjennom rettssystemet i etterkant, er dette en prosess som er både økonomisk og psykisk belastende. En samboeravtale fungerer som en rimelig forsikring som klargjør hvem som eier hva, og sikrer rettferdighet mens man fortsatt er venner og kommuniserer godt.
Jussen rundt ekteskap og formue kan være komplisert, og små feil i formuleringer kan få store konsekvenser senere. Det er derfor alltid en god investering å få bistand fra en advokat til å sette opp avtalen korrekt. Ta kontakt med Advokat T for en uforpliktende samtale om din situasjon.
